Mens du venter på at søknaden din om beskyttelse behandles
Her finner du informasjon som er relevant for deg som venter på at asylsøknaden din blir behandlet.
Mens jeg venter på at søknaden min skal behandles
De fleste søknader om kollektiv beskyttelse blir behandlet automatisk og ikke av en saksbehandler.
Noen saker må behandles av en saksbehandler. En saksbehandler må behandle saken din hvis:
- saken din mangler dokumentasjon eller informasjon,
- du ikke er ukrainsk statsborger, eller
- du ikke har oppgitt riktig bostedsadresse i Norge.
Hvis søknaden din behandles automatisk, kan du forvente å få svar i løpet av kort tid.
Hvis søknaden din behandles av en saksbehandler, er ventetiden lenger.
Hvis søknaden din ikke oppfyller kriteriene til kollektiv beskyttelse og søknaden din skal vurderes på individuelt grunnlag, vil ventetiden bli betydelig lenger. Vi kan dessverre ikke si noe om hvor lang tid det vil ta å behandle saken din.
Du har ikke lov til å jobbe i Norge så lenge søknaden din om kollektiv beskyttelse er til behandling. Du kan heller ikke få midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden din om kollektiv beskyttelse er til behandling.
Du har først lov til å jobbe dersom du får vedtak om kollektiv beskyttelse.
Dersom du venter på svar på søknaden din om ordinær beskyttelse og ønsker å jobbe, kan du søke om midlertidig arbeidstillatelse.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for livsoppholdet ditt når du bor i mottak og frem til du blir bosatt i en kommune.
Hvis du bor privat og får innvilget alternativ mottaksplass av UDI og kommunen, kan du få penger til boutgifter og livsopphold fra kommunen.
Hvis du ikke er i mottak, og står i en situasjon uten penger til mat eller et sted å bo akkurat nå, kan du kontakte NAV-kontoret i kommunen du oppholder deg.
Barn som er mellom 6 og 16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Dette gjelder også for barn som venter på å få avgjort søknad om opphold og bor på asylmottak. Det er kommunen som er ansvarlig for å gi et grunnskoletilbud.
Ungdom som er under 18 år og har fullført grunnskoleopplæring, har rett til videregående opplæring etter søknad. Ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon om søknad og tilbud.
Barn under skolealder vil ha rett på barnehageplass når dere har fått oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune.
Mange mottak har ulike aktiviteter tilpasset barnas alder og utvikling. Undersøk med mottaket du bor på hva som er tilbudet der du bor.
Ulike søknader om opphold utløser ulike rettigheter til norskopplæring for voksne i ventefasen.
Personer som søker kollektiv beskyttelse, vil få rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap først etter bosetting i en kommune. Dersom du søker kollektiv beskyttelse, og ønsker å lære norsk i ventefasen, er det flere frivillige aktører som kan ha et gratis tilbud til deg.
Hvor skal jeg bo mens jeg venter på oppholdstillatelse
Asylmottak er et frivillig, enkelt og midlertidig botilbud hvor du kan bo mens du venter på svar på søknaden din om kollektiv beskyttelse.
Det vil variere hvor lenge man bor på et asylmottak. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før du skal flytte fra asylmottaket til en kommune.
Det kommer mange personer fra Ukraina nå, og UDI kan derfor ikke behandle søknader om å flytte mellom asylmottak.
Selv om UDI ikke behandler flyttesøknader mellom asylmottak, kan du likevel velge å bo privat etter at du har registrert deg på Nasjonalt ankomstsenter eller har bodd på asylmottak. Da må du melde fra til mottaket/UDI og politiet om den nye adressen din.
Akuttinnkvartering er et botilbud til asylsøkere. Dette brukes når det kommer mange asylsøkere samtidig til Norge. Tilbudet har enkel standard og skal sikre dine grunnleggende behov.
Du får beskjed om hvor og når du skal flytte fra akuttinnkvarteringen. Det vil variere hvor lenge man bor her. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før du skal flytte.
Hvor skal jeg bo etter at jeg har fått innvilget oppholdstillatelse?
Alle som får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, kan få tilbud om bosetting med offentlig hjelp. Dette gjelder også for personer som bor privat.
Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som bestemmer hvilken kommune du skal bosettes i.
De som velger å ikke ta imot tilbudet om bosetting med offentlig hjelp, må skaffe egen bolig og klare seg selv økonomisk. Som hovedregel mister de også retten til å delta i introduksjonsprogrammet og til å få introduksjonsstønad.
Hvis du bor i asylmottak eller i akuttinnkvartering, vil en ansatt på mottaket gjøre en enkel kartlegging av deg. Informasjonen fra kartleggingen blir brukt i arbeidet med å finne en bosettingskommune til deg, og bosettingskommunen vil kunne vite litt om deg før du blir bosatt.
Dersom du bor privat, og utenfor UDI sitt innkvarteringstilbud, må du søke om å bli bosatt med offentlig hjelp. Gjennom søknadsskjema vil du bli spurt noen spørsmål, som tilsvarer den forenklede kartleggingen i mottak.